Utøvelse av rollen som kollegastøtter betyr at man opptrer i en hjelperelasjon.
En hjelperelasjon defineres her som en relasjon mellom en hjelper og en eller flere hjelpesøkere,
hvor hjelper utøver handlinger som tar sikte på forbedringer hos hjelpesøker, eventuelt forhindre eller forsinke forverringer (Kvalsund, 2006; Skau, 2003).
I hjelperelasjonen legger vi til grunn et humanistisk menneskesyn. Humanismen bygger på et optimistisk og positivt menneskesyn.
Det betyr at man utøver rollen med en grunnleggende antakelse om at mennesker har iboende ressurser i seg til å mestre egne utfordringer.
Som hjelper kan man bidra i mestringsprosessen gjennom oppmerksomhet, støtte, omsorg og anerkjennelse.
Når man opptrer i hjelperollen etterstreber vi følgende verdier for å skape endringer:
Hjelperen må være genuin og ekte. Du må ville den andre vel.
Hjelperen må være empatisk og forståelsesfull.
Hjelperen må være ubetinget aksepterende.
Et generelt prinsipp i alt hjelpearbeid er at det skal være oppsøkende. Kollegastøttere har derfor ansvaret for å ta kontakt og etablerer en kontrakt for hjelperelasjonen.
Tillit er svært sentralt i kollegastøtterollen. Når vi snakker om tillit må vi særlig skille mellom rasjonell og relasjonell tillit.
Når du som kollegastøtter skal gjennomføre en fortrolig samtale med en som trenger din hjelp, er du avhengig av tillit til selve relasjonen mellom deg og hjelpesøker.
Denne type tillit handler om viljen og lysten til å åpne seg og dele sårbare erfaringer på den ene siden, og å være en aktiv og ivaretaende lytter på den andre siden.
Denne type tillit kalles for relasjonell tillit.
Relasjonell tillit bygger på følelsesbaserte erfaringer med kolleger og team-medlemmer, hvor positive interaksjonen, stabile handlingsmønstre, åpenhet og gode intensjoner bidrar til å skape høy grad av troverdighet i relasjoner
(Moldjord & Iversen, 2015; Morita & Burns, 2012).
En definisjon av relasjonell tillit er:
En tilstand der team-medlemmer er komfortabel med å være åpen og ærlig, hvor de deler personlige erfaringer og sier og mener ting som
«Jeg gjorde feil»,
«Din ide er bedre enn min»
«Jeg beklager min atferd overfor deg»
«Jeg var redd under oppdraget»
- Lencioni, 2012.