Stress som begrep kan dateres tilbake til 1300-tallet hvor det i dagligtale ble benyttet synonymt med slit, vanskeligheter og ubehag. I vitenskapelige termer er stress studier av mennesker under belastning.
Studier av stress gir oss innsikt i hva som forårsaker belastning (stressorer), hvordan mennesker reagerer på stress, hva som modererer stressreaksjoner og hvordan mennesker mestrer stress over tid. Stress er et komplekst fenomen. For mer utfyllende informasjon henvises det til heftet Kollegastøtter. Du finner det under Publikasjoner i hovedmenyen.

Psykolgisk stress oppstår når det er ubalanse mellom opplevd utfordring i en situasjon og ressurser som er tilgjengelig for å mestre situasjonen. Stress er en subjektiv opplevelse. Det finnes selvfølgelig forhold som alle mennekser vil oppleve belastende, men i hverdagen er det stor variasjon i forhold til hvordan mennesker forholder seg til tilnærmet like situasjoner.

Forhold som påvirker individuelle stressreaksjoner er

Situasjonelle faktorer:

• plutselighet,
• varighet,
• styrke,
• psykologisk representasjon

Personfaktorer:

• alder,
• erfaring,
• trening,
• personlighet

Sosiale faktorer:

• Forberedelse,
• beredskapsplaner,
• sosial støtte,
• ledelse

Stress påvirker mennesket fysiologisk, følelsesmessig, tankemessig og sosialt. Reaksjonen på lav stressbelastning opphører som regel samtidig med at belastningen opphører.
Ved store belastning er reaksjonen fasisk. Det vil si at mennesket reagere umiddelbart i situasjonen og i en tidsperioden etter at situasjonen er opphørt.

I en stressituasjon må mennesker forholde seg til situasjon enten gjennom å endre situasjonen som er årsaken til stress eller regulerer den emosjonelle reaksjonen tilknyttet situasjonen. Dette kalles respektivt problemfokusert og emosjonsrette mestring. Det finnes tre hovedstrategier for mestring:

1. Tankemessige aktiviteter som påvirker oppmerksomheten vekk eller inn mot problemet. Eksempel:
• Trening, spising, alkohol, ferie, osv (unnvikelse)
• Planlegging, skaffe informasjon, lage handlingsalternativer.
2. Kognitive aktiviteter som endrer den subjektive betydningen av situasjonen. Eksempel:
• Benektelse
• Fordreining av virkeligheten
• Distansering
• Positiv revurdering
• Positiv sammenligning
3. Endre faktiske forhold i situasjonen. Eksempel:
• Planmessig problemløsning
• Konfrontering