I Luftforsvaret har vi lang tradisjon for operativ debriefing. Den operative debriefen har i all hovedsak et handlingsorientert fokus hvor man evaluerer teknisk utførelse opp mot en plan eller prosedyre. Læring som fremkommer av debriefen knytter seg derfor til hvordan man kan optimalisere teknisk utførelse eller optimalisere en plan eller prosedyre.

Dette har vist seg å være en god metode for prestasjonsutvikling, men også noe ensidig i forhold til andre faktorer som spiller inn på prestasjoner. Ved Luftkrigsskolen har vi de senere årene jobbet med å videreutvikle dagens debriefingsmodell med flere fokusområder for læring utover det handlingsorienterte perspektivet. Vi kaller dette helhetlig debriefing.

I helhetlig debriefing inkluderer vi fire fokusområder for læring for operativ prestasjonsutvikling.

Det handlingsorienterte læringsfokuset er orientert mot optimalisering av teknisk / handlingsmessig utførelse av militærfaglige ferdigheter. Innenfor det relasjonsorienterte perspektivet er læringsfokuset rettet mot utvikling av samhandling, kommunikasjon og relasjoner i teamet. Bruk av tilbakemelding mellom team-medlemmer er her et viktig verktøy. I det selv-orienterte læringsfokuset utforskes bevissthet rundt samspillet mellom egne tanker, følelser og handling knyttet til utførelsen av trening/opplæring, oppdrag og eventuelt i etterkant av belastende hendelser. Avlastnings- og reorientering før læring har til hensikt å ivareta og avlaste sterke her-og-nå følelser etter belastende hendelser. Her bruker man primært oppmerksomhetsferdigheter og prinsipper fra psykologisk førstehjelp. Avlastning av her-og-når følelser anses som en forutsetning før man eventuelt setter fokus på læring gjennom de andre fokusområdene i modellen.

Helhetlig debriefing i kollegastøtterollen

Modellen for helhetlig debriefing kan benyttes som et rammeverk for de gode samtalene i rollen som kollegastøtter. Det første møtet med en kollega som har vært involvert i en belastende hendelse, bør optimalt sett gjennomføres samme dag som hendelsen. I dette møtet skal man etterstrebe et avlasting- og reorienteringsfokus. Målet med denne samtalen er å kartlegge nå-situasjon, etablere sosial støtte og kartlegge behov. Som forberedelse til dette møtet, kan man benytte mal for avlastningssamtale. 1-3 dager etter hendelsen bør det gjennomføres en oppfølgingssamtale. Dette er en mer strukturert samtale som har til hensikt å skape rom for refleksjon over hva som har skjedd, kartlegging av behov og muligheter for læring. Til denne samtalen kan man benytte mal for oppfølgingssamtale.